ProZ.com translation contests »
32nd Translation Contest: "Movie night" » Norwegian to Spanish » Entry by Isabel Sáez Jiménez


Source text in Norwegian

Translation by Isabel Sáez Jiménez (#36715)

Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.

Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.

Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».

Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]

Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.

Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).

Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser!
¿Era necesario hacer una nueva versión de «Los tres deseos de Cenicienta»? Para muchos, esta película original checoslovaca de 1973, que el canal NRK lleva emitiendo cada Navidad desde la década de 1990, es muy nostálgica.
Nuestros corazones se estremecen cada vez que vemos en pantalla a Libuse Safránková como Cenicienta y a Pavel Trávnícek como el príncipe azul, o al oír la magistral voz narrativa del fantástico Knut Risans.
Entonces, ¿para qué recrear esta película? La respuesta es que el mercado, la audiencia, así lo quiere. Cuando la elegante reinterpretación que hizo Nils Gaup de «Reisen til julestjernen» llegó a los cines en 2012, hasta 462 000 espectadores acudieron a verla. «Los tres deseos de Cenicienta» podría superar esa cifra. Es una historia de aventuras apasionante y bien contada, con todos los elementos clásicos de la original e imágenes majestuosas del paisaje noruego vestido de blanco en su apogeo invernal. Y lo mejor de todo es que Astrid S da vida a la princesa en el papel protagonista. Ya es conocida como una de las mejores estrellas del pop de Noruega, pero ¿da la talla como actriz? Después de ver la película, la respuesta es un rotundo «sí».
Desde luego tiene el carisma necesario, ese «no sé qué» que a otros actores les permite encajar como personajes principescos de cuento de hadas.
La actuación de Ellen Dorrit Petersen como madrastra es para no perdérsela. Hemos visto muchas madrastras malvadas en el cine, un personaje lleno de clichés fatigosos que representa injustamente a las madrastras reales.
En cambio, Petersen afronta el papel con una interpretación diabólica, con ayuda de la maquilladora y peluquera Asta Hafthorsdottir y diseño de vestuario a cargo de Flore Vauville. Su aspecto aterrador y el tono gélido de su voz pueden poner los pelos de punta a los más pequeños. La película está dirigida por Cecilie A. Mosli, más conocida por su trabajo como actriz en películas como «Next Door», «ORPS: Un Encuentro Con la Música», «Hidden» y «Kompani Orheim». Además ha demostrado sus dotes como directora en episodios de «Mammon», «Absuelto», «Home Ground» y «Anatomía de Grey».
Su primer largometraje es espectacular, demuestra una clara comprensión del género, ofrece una expresión estilística sin fisuras y un ritmo constante, gracias al trabajo de montaje de Perry Eriksen y Jens Christian Fodstad.
En contra de lo que se puede pensar, la película no pretende hacer referencias a «Frozen», aunque da en el clavo tanto en escala como en estética y técnica narrativa.
Puede que la expectación que genera no sea muy alta, puesto que todo el mundo sabe cómo acaba la historia, pero tiene muchos momentos divertidos, así que es de suponer que se convierta en uno de los mayores éxitos cinematográficos de este invierno.


Discuss this entry